Hørselstap hos barn

Hørselstap påvirker 1–4 spedbarn per 1000 fødsler.1 Dette tallet er langt større hvis barn med varierende hørselstap (som følge av øreinfeksjoner) og ensidig hørselstap inkluderes.

Lære å høre og lytte

For å bedre kunne forstå hørselstap er det viktig å vite hvordan et barn lærer å høre og lytte. Det er også lurt å sette seg inn i hvilke kommunikasjonsferdigheter som er forventet for nettopp deres alder.

Etter fødselen er en nyfødts hørsel tilsvarende som for en voksen, men babyer må lære hvordan de skal bruke hørselen for å danne grunnlaget for kommunikasjon. De må høre lydene fra språket sitt gjentatte ganger, slik at de kan knytte lyder til ord. De lærer å lytte og oppleve verden ved å knytte lyder til ting, enten det er lyden av

vann som renner når det er badetid eller en beroligende vuggesang når det er sovetid.

Lokalisering

En av de tidligste og enkleste hørselsferdighetene du kan observere hos barnet ditt, er lokalisering – evnen til å finne kilden til en lyd. Fordi vi hører gjennom to ører (binauralt), kan vi lokalisere lyder med ekstrem nøyaktighet.

Observere barnets lokaliseringsevne
Generelt sett vil nyfødte bevege på eller utvide øynene når de hører en sterk lyd. Dette er kjent som "skvetterefleksen", og mange sterke lyder kan vekke denne reaksjonen. Når barnet er rundt fem eller seks måneder, kan du bedre observere en ekte lokaliseringsrespons ved å lage forsiktige lyder bak eller ved siden av barnet mens det ser rett frem. En myk rangle eller en lav hviskelyd bør få barnet til å vri hodet mot lyden. Det er svært viktig å se hvor godt barnet ditt reagerer på svake lyder (for eksempel talelyden "s").

Mål for tale- og språkutvikling

  • 9 måneder – Viser forståelse av enkle ord som "mamma", "pappa", "nei", "ha det".
  • 10 måneder – Babling høres litt ut som tale, med enkle enstavelser satt sammen ("da-da-dada"). De første gjenkjennelige ordene forekommer ofte i denne alderen.
  • 1 år – Sier ett eller flere ord.
  • 18 måneder – Forstår enkle setninger, henter kjente gjenstander hvis bedt om det (uten gestikulering), og peker på kroppsdeler. Har et muntlig ordforråd på 20 til 50 ord, og bruker korte setninger ("gå ut", "mamma opp", "kom hit").
  • 24 måneder – Har et muntlig ordforråd på minst 150 ord, og barnet bør begynne å si enkle setninger på to ord. Mesteparten av talen bør være forståelig også for voksne som ikke er sammen med barnet til daglig.
  • 3 til 5 år – Bruker et muntlig språk hele tiden til å uttrykke ønsker, gjengi følelser, formidle informasjon og stille spørsmål. Et førskolebarn bør forstå nesten alt som blir sagt. Det muntlige ordforrådet vokser fra 1 000 til 2 000 ord, som settes sammen til sammensatte og meningsfulle setninger. Alle talelydene bør være tydelige og forståelige mot slutten av dette utviklingsstadiet.

Hvis du synes barnet ditt er forsinket med å nå noen av disse målene med ca. tre måneder, anbefaler vi at du får barnets hørsel testet av en hørselsspesialist.

Tegn på hørselstap

Vær alltid oppmerksom på situasjoner der barnet ikke reagerer på lyd på en forventet måte, da dette kan være et tegn på hørselstap. Noen ganger er det vanskelig å oppdage milde former for hørselstap, inkludert hørselstap på bare ett øre. Det er viktig å huske at selv milde former for hørselstap kan påvirke barns evne til å lære gjennom hørsel negativt.

Det viktigste tegnet på mulig hørselstap er forsinket tale- og språkutvikling. Følgende tegn kan også være en indikator på at barnet kanskje ikke hører normalt:

  • Ikke oppmerksom når noen utenfor synsfeltet snakker, spesielt når det er få distraksjoner rundt.
  • Barnet ser skremt eller overrasket ut når det oppdager at noen har ropt barnets navn, uavhengig av støynivå.
  • Sitter nær TV-en når volumet er høyt nok for andre familiemedlemmer.
  • Øker volumet på TV-en eller stereoanlegget til urimelig høye lydnivåer.
  • Svarer ikke på stemmer over telefonen og/eller bytter ofte øre.
  • Reagerer ikke på intense, sterke lyder.

Hvis barnet er i skolealder, kan de, selv med et lett hørselstap, vise oppmerksomhetsproblemer, atferdsmessige- eller sosiale problemer i klasserommet.

Årsaker til hørselstap

Hørselstap kan være medfødt (til stede ved fødselen) eller tilegnet (til stede etter fødselen). Ca. 50 % av alle tilfeller av medfødt hørselsnedsettelse skyldes genetiske faktorer.1 Årsaker som ikke er arvelig, inkluderer sykdommer, prenatale infeksjoner og tilstander som oppstår under fødselen. Hørselstap kan også oppstå etter fødselen, kanskje som et resultat av en sykdom, en tilstand eller en skade. Hvis du lurer på hva som forårsaket barnets hørselstap, er det best å spørre barnets lege.

Ulike typer hørselstap

Mekanisk hørselstap

Hørselstap som skyldes problemer i det ytre øret eller mellomøret, kalles mekanisk hørselstap. Ved mekanisk hørselstap fungerer det indre øret som normalt, men det er skade eller en hindring som påvirker det ytre øret eller mellomøret og hindrer lyd fra å nå det indre øret. Mekanisk hørselstap er vanligvis midlertidig og kan behandles hos barn. Lyder utenfra er dempede, mens individets egen stemme faktisk høres høyere ut enn vanlig.

Vanlige årsaker til mekanisk hørselstap

  • Øreinfeksjoner (mellomørebetennelse)

    Infeksjoner i mellomøret er de vanligste årsakene til mekanisk hørselstap hos barn. De fleste barn vil ha minst én ørebetennelse i løpet av barndommen.

  • Ørevoks (cerumen)

    Ørevoks i øregangen kan fungere som en ørepropp og blokkere lydbølgene slik at de ikke når trommehinnen. Omfattende ørevoks kan mykes opp med spesielle dråper og skylles ut eller fjernes av en lege eller andre opplærte profesjonelle. Bomullspinner skal aldri brukes til å fjerne opphopninger av ørevoks, da de kan skyve ørevoksen lenger inn i øregangen og kan punktere trommehinnen hvis de føres for langt inn.

  • Svømmerøre (ytre ørebetennelse) – En annen vanlig tilstand som påvirker den ytre øregangen, kalles "svømmerøre". Denne smertefulle bakterielle betennelsen oppstår når øregangen blir værende våt etter bading eller svømming. Det kan føre til at øregangen får så store hevelser at den blir tett, noe som fører til midlertidig hørselstap.

Sensorineuralt hørselstap

Skader i det indre øret kalles sensorineuralt hørselstap. Det skyldes feilfunksjon i cochlea/sneglehuset (sensorisk) eller lydbanene til hjernen og er som regel medfødt. Det kan også utvikle seg som et resultat av konstant eksponering for høy musikk, støy eller eksponering for legemidler som kan skade hørselen. Sensorineuralt hørselstap er permanent og kan ikke behandles med legemidler eller kirurgi. I de fleste tilfeller kan høreapparater eller cochlea-implantater hjelpe.

Støypåført hørselstap (NIHL) er den eneste typen hørselstap som helt kan forhindres. Lyder kan være skadelige når de er for sterke, selv i et kort tidsrom, eller når de er både sterke og langvarige. Det er viktig å sørge for at barnet ditt ikke blir utsatt for skadelig støy ved å enten redusere støyen, bruke verneutstyr eller fjerne barnet fra støykilden.

Kombinert hørselstap

Noen ganger er det en kombinasjon av faktorer som påvirker både det ytre øret, mellomøret og det indre øret (cochlea) og forårsaker et kombinert hørselstap.

Referanse

1 American Speech-Language-Hearing Association. Causes of Hearing Loss in Children. Hentet fra https://www.asha.org/public/hearing/Causes-of-Hearing-Loss-in-Children/.