Kommunikasjonsmetoder for barn med hørselstap

I dagene og månedene fremover vil familien din ta avgjørelser om hvordan dere skal hjelpe barnet med å uttrykke hans/hennes behov og samhandle med verden. Det vil være viktig å lære om en rekke måter å kommunisere med barnet på. Tidlige inngripere eller tale- og språkterapeuter kan hjelpe deg i denne prosessen. De kan hjelpe deg med å lære hvordan du lærer kommunikasjonsferdigheter til barnet på en måte som fungerer best for familien.

Kommunikasjonsvalg

Barn lærer språk tidlig ved å oppleve verden rundt seg med alle sansene. De bruker både øyne og ører til å forstå hva noen prøver å kommunisere. Noen barn vil lære seg å stole mer på én sans. Noen vil stole mest på hørselen med høreapparater eller et cochlea-implantat. Andre vil stole mer på øynene. Metoden som brukes til å lære barnet å kommunisere, påvirker måten barnet lærer å bruke sansene sine på.

Det finnes flere metoder for å lære barnet å kommunisere. Hver metode er utviklet for å gjør barnets selvtillit best mulig. Disse metodene maksimerer også barnets evne til å sosialisere med venner, familie og samfunnet. Familien er den viktigste faktoren i hvor vellykket disse metodene er. Familien er barnets første og viktigste lærer. Metoder som kun læres til barnet, vil isolere barnet fra familien. Ved å inkludere familien, øker læretiden til 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Sammen med barnets hjelpeteam bestemmer du om du ønsker at barnet skal snakke, bruke tegnspråk eller både snakke og bruke tegnspråk. Hjelpeteamet kan bidra med veiledning i forbindelse med barnets læringsopplevelser. Disse metodene påvirkes av kulturen i ditt samfunn. De påvirkes også av tjenesteleverandørene og ressursene som er tilgjengelige.

Auditivt/muntlig

Den auditive-muntlige tilnærmingen vektlegger talespråk. Barn læres til å bruke hørselen, lese på leppene og kontekstuelle signaler til å forstå og bruke talespråk. Målet er å gi barnet de nødvendige talespråkferdighetene til å starte på vanlig offentlig skole og fungere selvstendig.

Denne metoden betoner konsekvent bruk av høreapparater eller cochlea-implantater. Den fremhever også muntlig språk sammen med naturlige samtalesignaler som talelesing. Talelesing bruker visuell informasjon fra ansiktet, kroppen og miljøet til å bidra til å forstå talespråk.

Filosofien er at muntlig språk bidrar til utvikling av lese- og skriveferdigheter. Gode lese- og skriveferdigheter er vesentlig på alle akademiske områder. Små klasserom brukes med daglig individuell opplæring i muntlige språkferdigheter. Lærere gir talespråkinstruksjoner i alle klasseromsaktiviteter.

Auditiv/verbal

Den auditive-verbale (AV) tilnærmingen er basert på forutsetningen at barn med enhver grad av hørselstap kan utvikle evnen til å lytte og bruke talekommunikasjon.

Denne metoden er basert på den normale nevrologiske utviklingsmodellen. Den er basert på troen om at kroppen og hjernen er skapt for å bruke alle fem sansene på lik linje for å lære. Det brukes teknologi for å forbedre og utvikle hørselsansen for å motta informasjon og lære, innenfor "mulighetenes vindu". Den auditive/verbale metoden følger et hierarki for auditiv utvikling for å lære lydbevissthet, registrering, identifisering og evnen til å skille lyder. AV-terapeuter kan være tidlige inngripere, lærere for døve, audiografer eller tale-språk-patologer og krever spesialopplæring. Familiemedlemmer er aktive deltakere i terapitimene.

Talesignaler

Noen lyder i språket ser like ut på leppene. Titt deg i speilet og si lydene /p/, /b/ og /m/. Talesignaler bruker håndbevegelser til å supplere auditiv og visuell informasjon. Håndbevegelser gjøres i nærheten av talerens ansikt for å gi signaler til lytteren om spesifikke lyder og representere de norske lydene visuelt. Familiemedlemmer lærer håndposisjonene for å hjelpe barnet med å bruke lesing på leppene og lære forskjellen mellom lyder som ser like ut.

Talesignaler bruker åtte håndformer på fire ulike steder (kjent som signaler), i kombinasjon med de naturlige munnbevegelsene for å sørge for at alle lydene i talespråket ser forskjellige ut. Det er kjent som et lydbasert visuelt kommunikasjonssystem. Talesignaler brukes til å fremme språkutvikling, taleutvikling, leseferdigheter og kommunikasjon. Denne tilnærmingen kan brukes sammen med andre tilnærminger. Den er tilpasset for mer enn 55 språk og dialekter. Bruk av talesignaler retter oppmerksomheten mot munnen, forsterker lydene i et ord eller en frase og integrerer den motoriske aktiviteten med bruk av hørsel og syn. Få mer informasjon fra Cued Speech Foundation.

Simultankommunikasjon

Simultankommunikasjon oppstår når en person bruker tegnspråk og tale samtidig. Ordene som vises med tegn og ordene som blir sagt skjer simultant. Denne metoden har blitt brukt til å lære språk til barn med autisme eller Downs syndrom samt til å tilrettelegge språkutviklingen hos babyer med normal hørsel. Hvis denne metoden blir valgt, er det viktig å bruke tegnspråk konsekvent når du snakker med barnet. Kurs i tegnspråk tilbys regelmessig gjennom ulike arrangører.

SEE (Signing exact English)

SEE er et tegnspråk for engelsk som ble utviklet for å gjøre alt i det engelske språket synlig. Det er en bokstavelig tolkning av engelsk. Siden amerikansk tegnspråk (ASL) er et annet språk enn engelsk, har det forskjellige ord og ulik ordstilling. Formålet med SEE var å supplere vokabularet i det amerikanske tegnspråket, slik at barn tydelig kunne se hva som ble sagt på engelsk. SEE ble utviklet på begynnelsen av 1970-tallet. SEE er basert på ASL-tegn og utvidet med ord, forstavelser, tid og endelser for å gi et klart og komplett bilde av det engelske språket. Det kan være lettere for engelsktalende foreldre å lære seg dette tegnspråket, siden de er kjent med ordstillingen. I 70-årene var det en bevegelse for å starte bruk av tegnspråk i offentlige skoler for å undervise barn med hørselstap. Innen 1978 var SEE det mest brukte engelske tegnsystemet på offentlige skoler i USA.

Maksimal bruk av gjenværende hørsel og talelesing oppfordres siden SEE-tegn matcher alle deler av engelsk talespråk. SEE oppfordrer til innlemmelse av ASL-funksjoner for å vise intonasjon visuelt. Dette alternativet støttes av S.E.E. Center.

Total kommunikasjon

Total kommunikasjon omfatter bruk av alle former for kommunikasjon samtidig (dvs. tale, SEE, auditiv opplæring av tale, talelesing, leppelesing og fingerstaving). Barnet får informasjon i både auditive og visuelle former. Det gir barnet mulighet til å bruke den informasjonen som passer til hans/hennes behov.

Formålet med total kommunikasjon var å gi barnet tilgang til en visuell språkbase og samtidig oppfordre til utvikling og bruk av talespråk. Noen mennesker var bekymret over at barn ikke kunne utvikle en god språkbase i enten ASL (American Sign Language) eller engelsk (tegnspråk eller talespråk). I dag bli uttrykket total kommunikasjon ofte forvekslet med simultankommunikasjon (bruk av tegn under tale).

Tegnspråk

Det finnes over 117 ulike tegnspråk rundt om i verden. Innenfor hvert land kan det være ulike dialekter av et tegnspråk, akkurat som det er med talespråk. Det kan være veldig forvirrende å utforske tegnspråksystemer på grunn av det store antallet forskjellige systemer og ulik terminologi.

Det finnes for eksempel en rekke andre systemer for tegnspråk som er utviklet for bruk sammen med talespråk. Samlet kan disse systemene kalles MCE (Manually Coded English), SSS (Sign Supported Speech) SSS (Sign Supported Systems) eller tegnstøttet, og er ganske enkelt systemer som bruker både tegn og tale for å kommunisere.

Spør teamet for tidlig inngripen eller talepedagogen om mer informasjon om tegnspråk.

Klikk her for mer informasjon om hvordan du kommuniserer med barnet.